Runa

Det tyde paa at ae har skjemt mine bloggplikta grovt sia, vel, januar… Men dokker skjoenne, internette har vaert stengt i Afrika sia da….! Eller ei lignanes daarlig unnskyldning….

Nu e det no uansett ikkje saa lenge igjen til ae kommer hjem, rundtomkring 5 uke!

Soerafrikaneran har eksamena no, nokka som tar dem en maane. Saa sia ae ikkje treng karakteran herfra har ae

Tatt farvel paa skolen, og skal de siste par uken

jobbe i barnehage og bo hos

Neville og foreldran hannes

Grue mae til aa dra, men glaede mae til aa komme hjem og se dokker igjen!

og saa va solnedgangen fin endag:)

Da har ae vaert 4 uke I min fjerde, og forhaapentligvis siste vertsfamilie. For ordens skyld kan e jo begynne me aa nevne kem ae no husere me:

Jane, vertsmora mi, ei veldig hyggelig dame som jobbe som engelsklaerer paa et medisinsk universitet

Dattera hennes, Janine (27), mannen til dattera Ramone og soennen demmes paa 4 maana, broren til Jane, Abel, og soennen hannes Feli(29). Dessuten e de to soestren og den ene broren til Jane der nesten  hele tia, saa det tok mae ei stund aa finne ut at dem faktisk ikkje bode der. Saa har vi ei hushjelp og ei barnepike. Saa det e fullt hus og stormende jubel, nokka som e veldig deilig etter aa ha bodd mer eller mindre aleina me hushjelpa I den forrige vertsfamilien min.

Omraadet ae bor I hete Eersterust, og dem som bor her e for det meste Couloreds. Under apartheid va det et omraade kor de Farga maatte bo. Hvis dem blei sett I nabobydelen uten en legitim grunn, blei dem satt I fengsel.

Aa bo her e Ganske annerledes. Paa torsdag sprengte dem en minibank I gata mi; et Ganske vanlig tidsfordriv heromkring. Gjengoppgjoer e og en dagligdags sak, men ae har ingen gjeng aa komme I troebbel me, heldigvis.

 

En anna ting som e litt saert e at folk e saa uvant me aa se kvite her. Paa bussen va det en som spurte om ae va farga eller kvit. Ae blei bli og fornoeyd og trudde ae hadde blitt brun, men neida. Dessuten tar ae saakalte Taxis. En Taxi her e ikkje det samme som I Norge. Her e det kvite minibussa som kjoere rundt, mye oftere og mer paalitelig enn bussan. Men dem e sett paa som “svart” kollektivtransport, saa kver gang ae tar en taxi e det alltids noen som stoppe og peke. Men det e nu greit. Ae e veldig gla for at ae faar sett forskjellige ting, og ae trives veldig godt her.

Runa og ny vertsmor Jane, i bryllup paa loerdag

Ramone med soenn

Dagen Runa kom til Bloemfontein

Da va altsaa jula overstaat paa den soerlige halvkule ogsaa. Det foeles bare ikkje saann. Paa lille julaften tok ae me mae Hobbiten og tok bussen til Bloemfontein, JRR Tolkiens foedeby. Der blei ae plukka opp av mine to venna fra Holland, Maike og Anne(som faktisk e en gutt…!).

Anne paa sin gule scooter

Saa dro vi til barnehjemmet kor dem har jobba i et halvt aar nu. Dagen etter viste det sae at i Holland feire dem ikkje julaften, saa paa julaften va det ikkje ribbe paa gang, men pannekake! Litt saert, men ikkje saa verst. I og me at temperaturen va godt over 30, trur ae det rett og slett hadde gaatt paa helsa laus aa spise ribbe.
Neste dag, 1ste juledag, cruisa vi opp paa fjellet med sccoteran. Der saa vi tre giraffa! Dem kryssa vegen RETT FORAN OSS! Desverre e det litt tekniuske problema her som foere til at ae ikkje kan laste opp mine egne bilda, men satse paa at giraffbilde kommer seinere. Men paa 1ste jule dag va det orntli mat; 5retters middag med dessert og det hele! Ellers foeyk vi no rundt og saa det Bloemfontein har aa by paa, og ae kan opplyse om at det e MINDRE enn Tromsoe, til tross for at det e snakk om en by paa stoerrelse me Oslo. Men litt action va det likevel. Dem har et rimelig stort bug-problem paa barnehjemmet, og det hjalp ikkje kor mye DOOM vi kjoepte for aa spraye dem ihjel; drepte vi en kom det 5 for aa vise sin aere til den avdoede. Herremannen paa bildet e av ukjent opprinnelse, ca 7-8cm lang, og bevegde sae som en slange. Vi drepte den me ketchup-flaska, og ae har ikkje spist ketchup sia. Noen(dvs Borat) syntes det va en go ide aa la den ligge der, saa en halvtime seinere hadde et par hundre maur kommet for aa hjelpe oss aa bli kvitt den. Gurimalla. Det forundre mae at ae ikkje har faatt Kolera etter 2 uke i det huset der.

Mr. X, som kom paa snarvisitt. Kan noen hjelpe me aa identifisere han…?
Men daarlig hygiene og mange husdyr til tross, hadde ae ei kjempefin jul og et knakanes fint nyttaar me grilling, raketta, champagne og hyggelige folk. Likevel va det saert aa sitte paa gresset og se paa rakettan, og at det ikkje va nokka snoe i jula. De falske istappan paa kjoepesenteret hjalp liksom ikkje saa mye… Haape dokker alle sammen har hatt ei fin jul og et godt nyttaar saa langt!
Paa soendag flytte ae til litt mindre teknisk anlagte stroek, saa det kan fort hende at det blir lite blogginnlegg og bilda fra no av. Men skal proeve mitt beste.
Klem fra Runa!

Maike(jenta som jobbe paa barnehjemmet,) Noumi og Adele paa nyttaarsaften

No har ae kommet tilbake til Pretoria etter 3 uke paa farta. Og det e nesten saa ae kan si at bare de tre uken gjorde det verdt aa dra hit, saa bra va dem!

30 November dro alle utvekslingselevan me bussen, fra Pretoria til Oudtshoorn, kor vi blei et par daga. Der dro vi til ei hule kalt Cango Caves, og dro paa Adventure Tour. Det innebaerte at vi maate klemme og skvise oss gjennom diverse sprekke. Hvis man va litt “godt lagd” fikk man ikkje bli me paa den turen. Ifjor va det ei dame som veldig gjerne ville vaere me, og guiden sa at ho kunne faa vaere me men at ho maate stoppe naar ho blei bedt om det. Gruppa kom til det smaleste partiet, og guiden sa at ho maatte bli igjen og saa sku dem komme tilbake. Men naar hele gruppa hadde klemt sae gjennom, maa dama ha tenkt at det guiden ikkje ser har han ikkje ondt av. Saa ho klemte sae likesaagodt gjennom; det vil si, fast. Hele gruppa og guiden va stengt inne i 11 tima. Men heldigvis skjedde ikkje det den her gangen.

Dagen etter dro vi paa strutsefarm. Latterlige dyr! Dem e saa dum at naar dem ikkje kan se dae, trur dem at du ikkje e der. Saa aa fange dem e veldi lett, det e bare aa putte en sekk over hodet demmes. Ae rei paa en, og det va en veldig saer opplevelse! Det syntes visst strutsen og, saa den kasta mae liksaa godt av.

Saa dro vi til Knysna, og sov der paa et elefantreservat. Veldig fin plass, og veldig koselig og intimt. Vi va 30 stykka, og vi sov alle sammen i 4 store senge! 2 av studentan hadde bursdag, saa vi spleisa paa elefantridetur til dem. Og saa fikk vi ta paa elefantan! Vi dro opp i bushen kor dem va, og vi fikk mate dem og klappe dem. Dem e faktisk overraskanes haarat!

Etter det dro vi til Cape town. Det e en helt utrulig fin by! Spesielt etter et halvt aar me stoev og sand, uten hav og fjell i Pretoria. Det va saa bra aa se havet! Ae trur ikkje helt ae satte nok pris paa havet naar ae hadde det(men saa e det litt forskjell paa Bukta og strendern i Cape Town ogsaa da). Vi saa alt som va aa se i Moderstaden, deriblandt Table Mountain, Cape Point og Robben Island, oeya kor han Mandela satt 18 av sine 27 aar i fengsel. Dagen foer vi skulle dra til Table Mountain, sendte min kjaere moder tekstmelding om at ae maatte vare forsiktig paa fjellet, for en nordmann trilla ned dagen foer. Det deprimerte mae litt; ae har vaert her et halvt aar uten aa se en eneste nordmann, og saa doer den eneste som va der dagen foer ae kom! Ae begynte nemlig(merkelig nok) aa faa et visst behov for aa snakke norsk. Det va 3 svenska i gruppa, og ae snakka svensk me dem, nokka som va nesten like bra. Og til alle dokker som betvile mine svenskkunnskapa; svensken min e faktisk veldig bra, ifoelge en ekte svenske!

Cape Town fra Table mountain. Har noen sett en nordmann…?

Cella til Nelson Rolihlahla Mandela

Vi bodde paa et barnehjem(eller Kinderhus som noen kalle det) i Cape Town, og her e ei av jentn som bodde der.

Men saa va det en stor dag for smaa nordmenn. Vi dro paa seletitting, og vi fikk informasjon om selan paa alle spraak, INKLUDERT NORSK! (Den daarligste norsken ae har vaert ute for, men det va ikkje poenget). Og som ikkje det va nok moette ae paa noen nordmenn paa baaten! (Svenskan mente dem va svensk, fordi dem kom fra Stavanger og det hoertes saann ut men nei!) I fyr og flamme sprang ae bort til dem og begynte aa skravle. Dem va paa ferie og hadde kommet dagen foer, saa dem va ikkje like gira som mae. Dem fortelte mae at dem ville se mest mulig forskjellig mens dem va her, saa dem hadde tatt kontakt me ei Jehovas Vitne-gruppe. Ae vet ikkje om det va for at ae va saa gira for aa vaere me mine landsmenn igjen, eller fordi ae e veldig fordumsfull, men ae klarte vertfall ikkje aa koble, og plumpa ut me ”ja, dokker faar passe paa saa dokker ikkje blir helt hjernevaska da, HOEHOE”. Ae fikk et ganske kaldt ”vi er med i Jehovas Vitner, det er derfor vi vil moete me de” tilbake. Det va 5 minutta igjen av turen, og ae kunne jo ikkje bare si ”aaja sir du det, jajamen, snakkes”. Saa no e ae ganske fornoeyd me mangelen paa nordmenn i Pretoria. Aaja, en ting til: Beggin me Madcon spilles heile tia her, det e en skikkelig landeplage! Det gjoer mae selvfoelgelig roert og stolt, sjoel om ae ikkje like dem nokka saerlig i Norge.

Skilt fra Apartheid-tia

Terroristen og svensken

Nuvel. Etter to uke me to helt utrulig fantastiske uke(mange av utvekslingselevan e svaert interessante menneska. En av dem fra Hungary har for eksempel en aksent HELT lik Borat sin. Han gaar til og me rundt og sir ”that’s niice” hele tia, og skjoente ikkje koffaar vi flirte saann naar han kjoepte Borat paa dvd), dro mine med-utlendinga hjem, og ae blei igjen for aa vente paa vertsfamilien min. Saa blei ae ei ekstra uka, dro til Robben Island og Table mountain igjen, og va paa ferie rett og slett. Men det maa ae si, at sommerferie ikkje akkurat hjelpe paa julestemninga! Det e 4 daga til jul, men ae kan ikkje helt tru det. Dessuten e det bare mae og vertsfaren min i huset, Lerato e tilogme i Lesotho. Ei litt traurig jul, spesielt sia han jobbe 12 tima om dagen. Heldigvis har mine venna i Bloemfontein invitert mae til aa komme dit, saa ae tar bussen dit paa tirsdag. Ae skal altsaa tilbringe jula tidvis paa barnehjem, og tidvis paa AIDS-hus. Men ae trur det blir ei veldig fin jul. Haape at det e litt mer snoe og julestemning for dokker, og at dokker spis litt ribbe for mae aa!

Stooor juleklem fra Runa.

Lillesoester Tumelo med ansiktsmaling

Table mountain me sjoe og flagg

Molapo, Mosa og Tumelo

Pingvina!

Til alle dokker som kvin om adressa: runa kongsvik c/o jane campbell, 255 sparks avenue eersterust 0022 south africa. Veldi hyggelig at dokker tenke på mæ i juletider selv om æ stikk av fra dokker! Dem som vil ha julekort fra cape town må snarest sende adressa si på runa.kongsvik@gmail.com håpe dokker har det bra alle sammen! Æ har vært i kappstaden i to uke nu og det e helt fantastisk, mer om det seinere. Ja, og sia æ no e inne på det her me kontaktinformasjon: nummeret mitt e 0027 0711 95 1881 julering mottas me fryd og gammen! (håpe mest på at noen ringe så vi kan synge norske julesanga…) Go jul!

Det tok mae tre kvarter aa laste opp de her bildan, saa dokker faar ta til takke me dem.

Motet e bedre no enn ved forrige innlegg. Hadde litt vanskeligheta me aa finne mae til rette her, men no e ting mye bedre. Jaja, litt saert e det nu fortsatt; ae blei dratt opp av sofaen mens ae satt og saa paa rugby(av en eller anna grunn) en rolig soendag ettermiddag av hushjelpa, som kjefta mae huden full for at t-skjorta mi ikikje va stroeke! saa no e det heftig strykings paa gang; ae innser at ho e stoerre enn mae. Men vi kommer bedre utav det me kverandre, sannsynligvis fordi ae proeve aa laere mae SeSotho. Ho e merkbart mindre hatsk om ae sir “lekkai”istedet for “good morning”.

Ellers har eksamenan bnt no, saa ae e rimelig travel. Igaar hadde ae franskeksamen, nokka som gikk litt saa som saa sia ae ikkje fikk ha me ordbok. Jaja - bare 11 eksamena igjen, korav enda en fransk.
Har dessuten lagt ut litt bilda her i gruppa “oktober”. Et veldig tilfeldig utvalg; ae e ikkje sikker paa ka som e der, men det skal vertfall vaere bilde av huse ae bor i nu. 
 
Og saa e folk her litt merkelig. Va paa kafe me ei venninna her om dagen, og ho bestilte en “skinny latte”(latte uten melk). Ae bestilte en quiche me gresk salat. Servitrisa saa sae rundt og fortelte oss(lavt) at dem ikkje hadde lettmelk, at det bare va nokka dem skreiv paa menyen. Ho fulgte opp me aa si at ho ikkje ville spist salaten, det va “food for rabbits” og at ho heller ikkje ville spist quichen, fulgt av baksnakking av samtlige som jobba der. Ho hoeres kanskje ikkje ut som en rutinert salgsperson, men vi syns ho va kjempekul og gal, saa vi kommer definitivt tilbake!

Rett etterpaa fikk mannen paa nabobordet ungan sine til aa spoerre venninna mi om nummeret hennes. Merkelige folk, altsaa.

Ja, da har ae altsaa hatt nesten to uke til aa venne mae til mitt nye hjem. Ae tar fortsatt bussen, men ikkje 4 tima om dagen, saa det e greit. I tillegg e det en del folk ae kjenne paa bussen, nokka som gjoer det hyggeligere. Likevel maa ae gaa 30-40 minutta OPPOVERBAKKE i 30-40 grader for aa komme mae hjem fra busstoppe om ettermiddagen. Ettersom uniformen min som regel e gjennomvaat av svette naar ae kommer hjem, passe det godt aa hoppe i svoemmebassenge og kjoele sae ne.

Bussjaafoeren e den samme kver eneste morra, og foerste gang ae saa han blei ae ganske skremt. Han va en SVAER Aafrikaner (= “nederlandsk” eller boer), me snauklipt hode og grettent ansikt. Ae proevde mae paa et forsiktig “goeie more” (go morra), men han svarte ikkje engang. Ikkje at ae va saa veldi overraska, bussjaafoera e en egen rase her, og man vil ikkje komme paa feilsia av dem. Da lar dem dae rett og slett ikkje komme paa.  Saa, nede i gata kom en blind inder paa, og han viste han kor han skulle sitte, og dem begynte aa prate. Hele holdninga hannes forandra sae, han blei plutselig veldig vennlig. Han begynte aa fortelle inderen om at han har begynt aa anlegge hage, og at det hjelpe han til aa koble av fra jobben. Han snakka om forskjellige type rose han skulle plante, og ka som va spesielt me kver av dem, me tjukk Aafrikaner-aksent(som forresten hoeres litt skotsk ut).
Kver eneste dag snakke dem ilag om smaa og store ting, og naar bussen fikk motorstopp her om dagen, kom han me oss ut til den andre bussen, for aa hjelpe.
Saa man skal tydeligvis ikkje skue hunden paa haaran!

Ellers e huset veldig Fint, i den egentlige betydninga av ordet. Alt e utrulig reint og ryddig, uansett ka du gjoer paa kjoekkene forventes det at du toerke over benkan me kopptua etterpaa. Senga skal reies opp, og ingenting faar ligge rundt og slenge. Det e faktisk ganske greit naar man e vant til det, men ae e ikkje helt vant til det enda, nokka som foere til en del reprimada, primaert fra hushjelpa. Vertsfaren min jobbe utrulig mye, og e som regel ikkje hjemme foer ni. Den her uka e han i india. Det etterlate mae, hushjelpa og Lerato, ei anna jenta som bor her saa ho kan gaa paa universitetet. Ae trur vertsfaren min e onkelen hennes, eller nokka. Uansett, hushjelpa snakke ikkje engelsk, men det hindre ho ikkje i aa ha sine meninge om mae, eller aa uttrykke dem! Ho rope til mae nesten kver gang ho ser mae, paa SeSotho. Enten har ae ikkje pussa skoan mine, eller ae har gloemt aa ta ut soepla(her e det lett aa vite ka ho mene; ho bare dytte soeppleboetta i ansikte paa mae mens ho rope og skrik), eller ho syns ae spis for mye broed…

Paa mandag dro ae til ei venninna etter skolen, saa ae ringte “vertssoestra” mi for aa si fra. OK, det va greit. Saa ringte ho mae kl 7 og bare “kor du e?” og ae sa at ae va hos venninna mi, som tidligere nevnt, men at ae kom hjem kl 9. Saa ringte ho Mosa, dattera til vertsfaren min og sa at ae ikkje va hjemme og at ho ikkje visste kor ae va. Vel. Ho ringte mae og det blei masse styr, og naar ae kom hjem…! tydeligvis hadde vertsoestra mi paa mystisk vis trudd at 9 betydde 7, saa da va det drama. Hushjelpa delte sine synspunkta paa at ae kom hjem “seint”, og ae kunne jo ikkje forklare ho ka som hadde skjedd.
Heldigvis e ho i Lesotho den her uka, men ho kommer hjem idag. Ae maa bare laere mae aa snappe tilbake paa SeSotho fort som fy.

No har ae flytta til faren til venninna mi. Det va rett og slett alt for upraktisk aa bo utenfor allfarvei, sjoel om dem ae bodde hos va utrolig koselig. Det e mae og han og ei anna jenta som hete Lerato her, og ei hushjelp. Venninna mi og soestra e ogsaa her ca annakver helg. Familien e Sotho, saa ae prove aa laere aa snakke det, men det e helt ulikt norsk saa det e ganske vanskelig. (Da e Aafrikans mye letter - hvis ae les avisa kan ae me litt govilje forstaa ka det handle om, ettersom det e saa likt nederlandsk.)  Til og me aa uttale etternavne demmes, Qhobela, e skrekkelig vanskelig for det uttales med et uhyre komplisert klikk. Saa ae satse paa aa faa det til foer ae kommer hjem…
Ae proeve aa legge ut bilda av baade dem ae bor hos no og dem ae floetta fra, saa det blir jo spennanes aa se om det gaar. (forresten, se paa bilde av mae og vertsoestra mi Tumelo: ser dokker at ae e saa bleik at det liksom lyse av huden min…? det her gaar paa sjoeltillita laus…)
Ellers har ae det fint. Har hatt to ukers vaarferie, og det va deili. Det bynne aa naerme sae 40 grader her, og det e ae litt usikker paa om ae like, spesielt me tanke paa at det ikkje enda e sommer. Heldigvis har vi svoemmebasseng.

Jaja, 21 september gikk presidenten her, Thabo Mbeki av. Og det va kanskje like greit. Han va vel ikkje den beste presidenten noen har sett. Ikkje at noen saa saa mye til han; han va som regel utenlands uansett. Korrupsjon e mer regel enn unntak her, og kona hannes brukte aa dra til England(!) i privatjeten demmes for aa shoppe. Mat. Og det e jo ikkje som om det e for mye penga i omloep her. Saa ny president e kanskje ikkje saa dumt. Hadde bare folk hatt mulighet til aa velge en paa en vettig maate. Men det e allerede klart og tydelig kem som kommer til aa bli den neste presidenten: Jacob Zuma, naavaerende ANC-president. Og han e jo en go gutt, han og. For ei stund sia blei det kjent at han hadde vaert involvert me folk han ikkje skulle vaert involvert me, det dreide sae om penga, korrupsjon og dop.
Saa blei det kjent at han hadde voldtatt ei jenta, og sagt til ho at ho burde dusje og spise masse groennsaker saa ho ikkje fikk AIDS. Det e det han mene e loesninga paa AIDS-epidemien, grooennsaker og go hygiene. Han har gaatt ut og sagt det offentlig. Og AIDS e visserlig et stort nok problem her fra foer, me 5 000 000 positive.
Nei, landet e nok ikkje helt paa en god kurve. For noen uke sia, paa en skole her i Pretoria: En fyr kom til skolen til vanlig ti. Det som ikkje va saa vanlig va at han hadde tatt me sae Samuraisverdet sitt. Han hadde ogsaa paa sae ei Slipknot-maske. Inn paa skolen, me sverdet og maska og rett bort til en fyr som bare satt der og ikkje gjorde nokka spesielt. Han drepte kompisen sin og saara flere andre eleva og laerera alvorlig. Og det e ikkje foerste gang det skjer. I aar.

Ae soekte etter saken paa dagbladet.no, men det va ingenting om det. Ae mene, hadde dokker i det hele tatt hoert om det?
Kanskje ikkje saa rart at alle her har alarmsystem, mur og gjerde, minst 3 hunda og en eller anna form for vaapen. Og at man ALDRI gaar ute etter moerkets frembrudd.
Saa dokker kan jo tenke dokker korsn det blir naar ae komemr tilbake til Tromsoe! Stroemgjerde rundt huse og rifla paa veggen!