Fjerde time is a sjarm
Da har ae vaert 4 uke I min fjerde, og forhaapentligvis siste vertsfamilie. For ordens skyld kan e jo begynne me aa nevne kem ae no husere me:
Jane, vertsmora mi, ei veldig hyggelig dame som jobbe som engelsklaerer paa et medisinsk universitet
Dattera hennes, Janine (27), mannen til dattera Ramone og soennen demmes paa 4 maana, broren til Jane, Abel, og soennen hannes Feli(29). Dessuten e de to soestren og den ene broren til Jane der nesten hele tia, saa det tok mae ei stund aa finne ut at dem faktisk ikkje bode der. Saa har vi ei hushjelp og ei barnepike. Saa det e fullt hus og stormende jubel, nokka som e veldig deilig etter aa ha bodd mer eller mindre aleina me hushjelpa I den forrige vertsfamilien min.
Omraadet ae bor I hete Eersterust, og dem som bor her e for det meste Couloreds. Under apartheid va det et omraade kor de Farga maatte bo. Hvis dem blei sett I nabobydelen uten en legitim grunn, blei dem satt I fengsel.
Aa bo her e Ganske annerledes. Paa torsdag sprengte dem en minibank I gata mi; et Ganske vanlig tidsfordriv heromkring. Gjengoppgjoer e og en dagligdags sak, men ae har ingen gjeng aa komme I troebbel me, heldigvis.
En anna ting som e litt saert e at folk e saa uvant me aa se kvite her. Paa bussen va det en som spurte om ae va farga eller kvit. Ae blei bli og fornoeyd og trudde ae hadde blitt brun, men neida. Dessuten tar ae saakalte Taxis. En Taxi her e ikkje det samme som I Norge. Her e det kvite minibussa som kjoere rundt, mye oftere og mer paalitelig enn bussan. Men dem e sett paa som “svart” kollektivtransport, saa kver gang ae tar en taxi e det alltids noen som stoppe og peke. Men det e nu greit. Ae e veldig gla for at ae faar sett forskjellige ting, og ae trives veldig godt her.
Runa og ny vertsmor Jane, i bryllup paa loerdag
Ramone med soenn
